Profittjag

Bergens Tidende, Debatt - 27.10.2017 (Foto: Tor Høvik)

 

Fortettingspolitikken er ikke et resultat av profittkåte utbyggere

Den frie presse, edelt uten tvil. Men mer edelt enn å bygge boliger til folk, skaffe kontorlokaler, fabrikkhaller, forretningsbygg og hoteller?

Asbjørn Kristoffersen har i en kommentar i BT levert et angrep på kommunen og utbyggere for at disse har inngått en slags uhellig allianse som innebærer ødelegging av flotte villamiljø langs Bybanen. I denne politikken skal miljø og profitt ha gått opp i en høyere enhet til skade for alle dem som ønsker å ta vare på gamle villastrøk.

Det er ikke første gang Kristoffersen kaster seg over utbyggere hvis eneste tanke, ifølge Kristoffersen er, i profittjakt og iver, å gjøre sitt beste for å rasere og rive opp med rot alt det som vi bergensere holder dyrt og hellig.

Kristoffersens setter seg på sin høye hest med sin stigmatiserende beskrivelse av næringslivet som totalt blottet for forståelsen for og interessen av vår kulturarv som arkitektur, fortidsminner og kulturelle verdier.

Den frie presse, edelt uten tvil. Men mer edelt enn å bygge boliger til folk, skaffe kontorlokaler, fabrikkhaller, forretningsbygg og hoteller? For det er det de profittjagende eiendomsspekulantene, som Kristoffersen elsker å svinge pisken over, driver på med. Vi lever i et kapitalistisk samfunn, skal bedrifter overleve må de tjene penger om produktet de selger er rubrikkannonser, gratisaviser, nyheter eller boliger. Ha det liggende i bakhodet når du leser videre.

Fortettingens skyggeside

Det er vanskelig å være uenig med Kristoffersen om at Bergen må ta vare på gamle og nyere bygningsmiljøer med verneverdige kvaliteter, det være seg antikvarisk, arkitektonisk eller byplanmessig. Det finnes nok av eksempler på at slike hensyn ikke er blitt tatt, og som tidligere riksantikvar, bergenseren Stephan Tschudi-Madsen uttrykte, Vernerne får alltid rett til slutt, men da er det for sent.

Så dukker det opp tilfeller der byens behov for flere boliger i nærheten av Bybanen eller andre kollektivårer, kommer i konflikt med bevaringen av etablerte boligmiljøer. Og det er i disse tilfeller en må ha i tankene hva som etableres. Man får boliger, arbeidsplasser, butikker og private og offentlige tjenestetilbud som ligger tett. Det bidrar til å redusere reisebehov, det bidrar til spare på verdifulle ubebygde arealer, det redusere energibruk og gjør at allerede etablert offentlig infrastruktur utnyttes bedre. I en slik utbygging og fortetting er det nødvendig, slik Kristoffersen og synes å være enig i, at etablerte boligmiljøer rives for å gi plass til langt flere boliger.

Dette skjer ikke planløst og uten offentlig innflytelse. Hele fortettingsprosessen er et resultat av en offentlig politikk som startet på 90-tallet, og som ble forsterket etter årtusenskiftet. Den manifesterte seg i kommuneplaner og kommunedelplaner. Med det siste forslaget til kommuneplanen arealdel, som byrådet la ut til offentlig ettersyn denne måneden, er fortetting blitt enerådende.

Portettingspolitikken skjer ikke som et resultat av at profittkåte utbyggere har presset på. Mange utbyggere satset tvert om på å utvikle eiendommer som ligger mindre sentralt til, for å drive feltutbygging. Dette fordi byens politikere i tidligere kommuneplaner hadde lagt til rette for slik utbygging. Fortettingen i Bergen er primært offentlig styrt, utbyggerne har løpt etter. De siste 10 årene, først forsiktig, senere mer omfattende, har private utbyggere satset på fortettingen.

Arealplanen er urealistisk

I denne prosessen finnes eksempler på både meningsløs riving, dårlig arkitektur og trist byutvikling. Heldigvis finnes det mange eksempler på det motsatte. Og i disse prosessene står private utbyggere og boligbyggelag som forslagsstillere. De fører videre kommunal arealpolitikk, de lager planer som vedtas av politikere, og de har selvsagt betydelig innflytelse. I det store og hele brukes denne innflytelsen til å oppnå løsninger som optimaliserer de rammene som politikerne har satt. Det gir flere boliger, flere kontorer, flere butikker og større fortjeneste. For de fleste prosjekters tilfeller, neppe marginer som ville ha vært gode nok for mange andre næringer. Ressursgruppe byutvikling jobber for et godt samspill med det offentlige og for en helhetlig byutvikling. Det er slettes ingen motsetning mellom det å tenke langsiktig og det å tenke lønnsomhet.



Ledige stillinger

Alle stillinger