Positiv respons på "radikale" forslag

Trinnvis utbygging av Bybane mot Åsane og Blå bybane til sjøs var noen av forslagene Nancy Jøssang presenterte for medlemmene av Bergen Høyre i forrige uke. Foto: Emil Weatherhead Breistein.

– Forslagene ble tatt godt imot, men de lurte på om det var bare jeg som var så radikal eller om det var holdningen i hele Opus Bergen, smiler Nancy Jøssang, som legger til at kommentarene var humoristisk ment.

Den produktive byen
Radikal eller ei, forslagene handler først og fremst om realisme og smart byutvikling. Bybanen mot Åsane møter motstand og fremdriften er satt på vent til fordel for Fyllingsdalen. Når en realisering kan skje er høyst uklart. For å sikre fremdrift foreslår Jøssang derfor at man i første omgang bare bygger banen til NHH.
– Da sikrer man fremdriften av prosjektet, samtidig som det er dette området som har størst samfunnsmessig nytte i forhold til kost, sier Jøssang. Byveksten må skje energieffektivt, og bidra til økt produktivitet  i samfunnet.
En Blå bybane vil knytte de sjønære områdene som Laksevåg, Sandviken og sentrum tettere til hverandre på en miljømessig og god måte, samtidig som det løfter Bergen frem som den maritime hovedstaden i Norge.
– Det vil også være et viktig bidrag for å nå kommunes mål om fortetting i sentrum, samtidig som vi innfrir vår nasjonale forpliktelse om Parisavtalen og bærekraftig byutvikling. Jeg fikk positiv respons på dette, sier Jøssang.

Forutsigbarhet for partene
Hun tok også opp kommuneplanens samfunnsdel som verktøy mellom det offentlige og de private initiativ for byutviklingen.
– Boligbyggetakten er en av våre største samfunnsutfordringer. For lav boligbygging over mange år presser boligprisene opp, og stenger mange ute av boligmarkedet, sier Jøssang.
Et annet problem er at antallet parter som deltar i planprosessene har økt betydelig. Direktorater, fylke, fylkeskommune og kommunale etater er aktører fra offentlig sektor. I tillegg vil interesseorganisasjoner, naboer, private leverandører av fjernvarme og andre interessenter har også rett til å delta i planprosessen.
– For en utvikler kan det derfor være svært vanskelig å få oversikt over alle konsekvenser av planforslaget, sier Jøssang. Kommuneplanens arealdel må være forutsigbar, og man må berettiget kunne forvente å utvikle i tråd med denne.

Kostbare konsekvenser
Konsekvensen kan være at prosjektutviklingen gjerne har kommet svært langt før man kan se kostnader som går til oppfyllelse av reguleringsbestemmelser, rekkefølgekrav, bygging og finansiering, og særlig hvordan disse utgiftene står i forhold til forventede inntekter. Markedet vil også kunne endre seg hva gjelder inntektsmuligheter.
– I sum innebærer dette at planprosessen er lang og dyr, og store kostnader kan ha påløpt utbygger før det foreligger tilstrekkelig grunnlag til å avgjøre om reguleringsplanen kan realiseres, sier Jøssang.
Hun mener det derfor må være et overordnet mål både for kommunen og forslagsstiller at fordeling av kostnadene fremforhandles parallelt med planlegging av prosjektet. Slike koordinerte prosesser må være basert på en felles målsetting om at reguleringsplanen skal realiseres.
– Dette er den eneste måten å forbedre forutsigbarheten for både utvikler/grunneier, for kommune og for andre berørte, sier Jøssang.

Les mer BA 5.september (for abonnenter)



Kontaktperson
Nancy Jøssang
Daglig leder | Sivilarkitekt
98 02 40 36
nancy.jossang@opus.no

Ledige stillinger

Alle stillinger