God arealplanlegging er nøkkelen til smarte byer

Den mest grunnleggende faktoren for å utvikle smarte byer er ikke teknologi, men god arealplanlegging som legger til rette for funksjonelle og velfungerende byer. 

– I de fleste smartby-diskusjoner fremstår teknologi som svaret på alle byens utfordringer. Teknologi vil uten tvil ha en viktig rolle i de smarte byene, men uten god arealplanlegging vil ikke teknologien bidra til å løse mange av de utfordringene folk flest har, sier daglig leder i Opus, Nancy Jøssang. 

Stadig viktigere rolle
Lørdag var hun på Tysklandskonferansen, en konferanse i regi av Norsk-Tysk Handelskammer, for å snakke om Opus sin rolle i samfunns- og byutviklingen.
– Vår rolle som arealplanleggere er ofte å være et bindeledd mellom det offentlige og de private aktørene. I dette skjæringspunktet skal vi både bidra til at de politiske visjonene oppfylles samtidig som vi skal sikre god gjennomføring av de private aktørene sine planer, sier Jøssang. 
Med en utvikling hvor stadig mer av det som bygges faktisk skjer i privat regi har denne rollen blitt stadig viktigere. I et historisk perspektiv var det nemlig slik at det meste som ble bygget ble bygget av det offentlige. Slik er det ikke i dag. 
– Nå står private utbyggere bak cirka 80 prosent av alt som bygges, sier Jøssang. 

Ulike regimer – ulik byutvikling
Det betyr imidlertid ikke at politiske strømninger ikke påvirker byutviklingen. Byrådet, som nå består av representanter fra Arbeiderpartiet, KrF og Venstre, har blant annet fått gjennomslag for en fortettingsstrategi hvor målet er en tettere by hvor kollektive transportmidler står i fokus. Dette handler også om en grønn bølge, hvor man har innsett at personbiltrafikken må reduseres. 
– Byutvikling er derfor i alle høyeste grad politikk, sier Jøssang. 
Uten sammenligning forøvrig trekker hun en parallell tilbake til Sovjetunionen under Stalin og datidens USA. Mens bilismen transformerte bylivet i vesten, satset Sovjetsamveldet på kollektivtransport med et godt utbygd metronettverk. 

– Dette viser at ulike politiske ståsteder innebærer ulike syn på by- og samfunnsutviklingen. Som samfunns- og arealplanlegger sitter ikke vi stille og aksepterer alle ideer og forslag ukritisk. Vi tar vår samfunnsrolle på alvor og jobber hele tiden for å bidra slik at vi får en så god utvikling som mulig, sier Jøssang. 

Tre viktige grep
En av nåtidens viktigste samfunnsstrømningen er ”smarte byer”. Både byer og bygg skal bli smarte. Dette henger både sammen med et økende fokus på de store miljøutfordringene vi står overfor, men også den teknologiske utviklingen vi står midt oppe i. Mange later til å være av den oppfatning av det er ny teknologi som skal løse alle utfordringene som byene i dag står overfor. 
– Teknologi kan være et virkemiddel til å nå noen av målene i byplanleggingen, men det kan også bidra til å endre areal- og transportbehovene. Hva om for eksempel hyperloop blir en realitet? Vil det da bli slik at avstand ikke lenger betyr noe og hvordan vil det eventuelt påvirke byutviklingen? Hva om varer i fremtiden transporteres med droner i stedet for skip? Hvordan vil det endre behovet for havner, spør Jøssang. 
Teknologi vil uten tvil spille en viktig rolle i et smart byutviklingsperspektiv, men Opus sin tilnærming til smarte byer handler i større grad om at byene må planlegges slik at de fungerer bedre for menneskene som skal bo i dem. Dette er ikke noe som lar seg løse kun med teknologi. Jøssang peker på tre grep som hun mener er avgjørende.
– Behovet for å bruke personbil må ned. Det betyr at vi må utvikle en by hvor behovet for transport er så lite som mulig. Det betyr i praksis at man skal kunne gå til det meste av det man trenger. Ut over det må kollektive løsninger dekke det transportbehovet som innbyggerne har. Det andre vi må gjøre er å få barna tilbake til byen. Det innebærer at det må legges til rette for flere boliger i sentrum, men også trygge og godt tilrettelagte uteområder for barna. På dette området er vi ikke flinke nok i dag. Kanskje kan det være en løsning å se på utbyggingsområdene i sammenheng og heller bygge noen store felles uteområder i stedet for mange små, slik det ofte blir gjort i dag. Det tredje punktet er at boligene som bygges må prises slik at småbarnsfamiliene faktisk har råd til å kjøpe dem. Klarer vi å løse disse utfordringene får vi en funksjonell by, som vi også mener er en smart by hvor det vil være godt å bo, sier Jøssang. 



Ledige stillinger

Alle stillinger